Status PRA-testing

Det betyr at så vidt under 20 prosent av hundene som er testet for PRA rcd4 er bærere, mens den ene som er funnet som bærer av PRA rcd 1 tilsvarer 2 % av hundene som er testet. Dermed tyder alt på at PRA aldri blir noe problem  verken for rasen som helhet eller for enkelt oppdrettere. Dersom vi har en bærer som vi mener er godt nok for avl, vil det ikke være noe problem å finne en makker som er fri. Da kan paringen gjennomføres.

PRA er betegnelsen på en sykdom som angriper synscellene i øynenes netthinner. I utgangspunktet er netthinnen normalt utviklet og hunden har normalt syn, men på et tidspunkt skjer det en gradvis ødeleggelse av synscellene. Sykdommen er arvelig betinget.

Inntil videre anbefaler avlsrådet at alle avlsdyr er testet.

Og vi ser at de aller fleste som skal avle tester for begge typene. Min klare anbefaling for valpekjøpere som spør er da også den samme. Velg valper etter foreldre med kjent PRA status!

I og med at vi har så få bærer er vil vi raskt være i den situasjonen at vi bare avler på hunder som er arvelig fri for PRA. Vi vil sitte med en rase hvor en i praksis dødelig sykdom er utryddet. Dette er viktig for å opprettholde irsksetteren som «den friske setterrasen».

Dette blir et opplegg på samme måte som registreringen av HD resultater. Jeg er egentlig ikke i tvil om at våre oppdrettere er så seriøse at de vil teste. Men erfaringen med CLAD viser, at så lenge det ikke er et krav om testing for registrering oppstår det huller i registreringen også av de hundene som er testet. Vi vet i dag om over hundre hunder som egentlig er arvelig fri for CLAD, men som står registrert med ukjent status. Årsaken er at registreringsrutinene har vært for dårlige.

Vi må ikke kaste bort resultatet av seriøse oppdretteres testing på samme måte for PRA. Det er mitt viktigste argument for kravet om kjent status.

Tor-Hartvig Bondø, avlsrådsleder