Ett av temaene som er brakt på banen er å omdøpe distriktsavdelinger til aktivitetsregioner, for å tydeliggjøre formelle ansvarslinjer bedre enn dagens lover gjør. Se Tor-Hartwig Bondø sitt innlegg Tanker i Tiden, FH nr. 2 2021. Ett annet tema er stemmerettsreglene på NISK sitt høyeste organ, Representantskapsmøtet (RS). Skal vi gå over til et system med der de enkelte medlemmer selv skal kunne stemme direkte på RS – eller skal vi beholde dagens ordning med indirekte stemmegiving ved valgte delegater?

Lene peker på at det er ulike oppfatninger av hva som er mest demokratisk og hvordan vi best kan rekruttere medlemmer til tillitsverv og innsats. Ett moment vil være i hvilken grad «det jevne medlem» engasjerer seg i saker som behandles på RS, eller om de i hovedsak er opptatt av det som dreier seg om tilbud til aktiviteter knyttet til egen hund.  

Hva har organisasjonsutvalget gjort til nå?

Organisasjonsutvalget ble nedsatt på RS i 2021, og har siden da arbeidet med å få fram et grunnlag for diskusjonen fram mot RS 2022.

Lene peker på at det vil være en fordel om vi har noen felles rammer når vi nå går inn i debattene. Utvalget har derfor arbeidet følgende punkter som forslag til en «plattform»:  

  • Formålet til NISK skal være styrende for valg av organisering. Det viktigste er derfor å arbeide for å fremme utviklingen av rasene. I praksis handler det om å ta vare på og rekruttere medlemmer som er aktive eiere av irske settere.  
     
  • Det er viktig å ta vare på og videreføre samholdet og det vi opplever som suksess i «Irsk setterkulturen»: Å ta vare på hverandre, glede oss over andres suksess, støtte hverandre, legger vekt på å ha en inkluderende kultur og ha fokus på å rekruttere nye medlemmer.
     
  • Organiseringen i NISK må ta høyde for at vi driver arbeidet på ulike måter rundt i landet, fra områder der medlemmene bor relativt tett, til områder der geografiske avstander mellom medlemmer gjør det vanskelig å samles. Dette skaper ulikt syn på hvordan vi best kan rekruttere medlemmer til tillitsverv og få folk til å ta ansvar for avgrensete oppgaver.

 

  • Vi bør utrede en modell der DRene kan få mer støtte og hjelp til arrangementer/medlemstilbud fra nærmeste distriktsavdeling eller fra hovedstyret.
     
  • Distriktsavdelingene bør fortsatt ha egne budsjett for sine aktiviteter.
     
  • Vi bør åpne for at medlemmer skal kunne delta og stemme digitalt på årsmøter i distriktsavdelinger.

 

  • Vi bør utrede forskjellen mellom en organisasjonsmodell med fortsatt indirekte stemmegiving på RS (som i dag) og direkte stemmegiving på RS.  

 

Tre hovedtema står på dagsorden – Finn fordeler og ulemper!

Lene forteller at organisasjonsutvalget har kommet fram til tre hovedtema for diskusjonen, og har prøvet å liste opp noen fordeler og ulemper. I diskusjonen videre er det viktig å få fram nettopp dette, - punkt som taler for eller mot forslagene.

Veien videre

Utvalget har invitert til høringsmøte med distriktsavdelingene og DRene i januar 2022. Utvalget skal legge fram sin innstilling til hovedstyret så fort som mulig etter dette møtet. Det er så hovedstyret som «tar ballen videre», og har ansvar for å fremme eventuelle forslag til RS 2022.

Lene oppfordrer alle DRer og distriktsavdelinger til å arrangere medlemsmøter i løpet av våren, enten fysisk og digitalt. Organisasjonsutvalgets leder håper og tror at våre medlemmer vil engasjere seg debatten, og at vi slik vil sikre NISK en tjenlig og god organisasjon i mange år framover.

 

Organisasjonsutvalgets forslag til diskusjonstema:

 

Tema 1.

ORGANISERING FOR Å SIKRE BESTE MEDLEMSTILBUD OG LOKALE AKTIVITETER -
Hvordan kan vi videreutvikle og styrke lokalt medlemstilbud, særlig DR-arbeidet? 
 

  • Distriktsavdelingene utvides ved at DRer legges under avdelingene og involveres i avdelingenes styrer.
  • Geografisk inndeling av distrikter og DR-struktur endres/justeres. Distrikter kan f.eks. være Nord, Midt, Vest, Sør og Øst. Det bør være muligheter for løpende justering, avhengig av praktiske hensyn, og endringer i medlemsmassen over tid.
  • Vi må se på nye muligheter for å finansiere lokale aktiviteter til DRer, fra hovedstyret eller distriktsavdelinger.
  • Vi må vurdere hvordan moms-kompensasjon og grasrotandel kan brukes mest effektivt i hele organisasjonen.

 

Tema 2.

STEMMEREGLER PÅ RS - Hvilken modell er mest demokratisk når det gjelder stemmegiving på RS?

Alternativ 1: Beholde dagens indirekte stemmeretts-regler på RS.

Det må tilrettelegges for at medlemmer kan stemme elektronisk på distriktenes årsmøter og på formøter/medlemsmøter knyttet til forslag som skal behandles på RS.

Fordeler: De som er tillitsvalgte på lokalt nivå vil kjenne bedre til, og være mer engasjert i spørsmål på nasjonalt nivå. Ordningen med indirekte representasjon på RS fungerer godt, da de fleste medlemmer lokalt primært er opptatt av lokale/regionale aktiviteter knyttet til egen hund. Deres deltakelse på RS vil fortsatt komme til å være lav.

Enkeltmedlemmer vil uansett valg av modell ha talerett på RS. Om man holder på dagens ordning, må distriktsavdelinger/DR fortsatt arrangere formøte til RS for å diskutere innkomne forslag.

Ulemper: Ordningen med indirekte representasjon ivaretar ikke enkeltmedlemmer sine interesser godt nok, og er mindre demokratisk.

Alternativ 2: Innføre direkte stemmerett for alle medlemmer på RS.

Tilrettelegge for elektronisk deltakelse for alle enkeltmedlemmer på RS, i tillegg til fysisk. Vil kreve utvikling av en app som styrer stemmegivingen under/på møtet. 

Fordeler: I vår digitale tid kan RS gjennomføres uten fysisk oppmøte av delegatene. Alle som ønsker kan delta i debatten og stemme direkte selv, uten å være representert gjennom en delegat. Dette er viktig spesielt i hundepolitiske spørsmål. Behovet for å gi delegater fullmakt faller vekk.

Ulemper: Direkte stemmegiving kan åpne for at enkeltgrupper kan mobilisere ekstraordinært («kuppe» RS) i spesielle saker. Særinteresser kan lettere få gjennomslag.

En modell med direkte stemmegiving vil i utgangspunktet være basert på innsendte forslag. Samtidig er dynamikken og diskusjonene under selve møtet viktig. Stemmereglene må ta høyde for at resolusjonsforslag blir omformulert og revidert under behandlingen på RS. 

Kombinasjon fysisk oppmøte og digital deltakelse på RS vil favorisere de som bor sentralt. De fleste medlemmer vil ikke engasjere seg i saker som behandles på RS, men er opptatt av tilbud og aktiviteter knyttet til egen hund.

 

Tema 3:

OMSTRUKTURERE DISTRIKTER TIL AKTIVITETSREGIONER – Tilpasse NISK til FKF sin lovmal

Det kan være behov for å presisere bedre i våre lover at vi RS er vårt øverste organ, og at organisasjonen bare har ett styre (hovedstyret). Organisering nedover i organisasjonen bør skje gjennom instruks fra hovedstyret. Vi bør endre ordbruken i dagens lover om distrikter for å klargjøre roller og unngå forvirring. 

Distriktsavdelinger omdøpes til aktivitetsregioner, med regionstyre og eventuelle underkomiteer. Egne aktivitetsplaner og egen økonomi (budsjett/årlige regnskap) videreføres. NISK innarbeider regionregnskapene i klubbens totalregnskap.

Styret velges på regionmøter i hver region, der medlemmer med bosted innenfor hver enkelt geografisk definerte region kan delta. Landet deles inn i større enheter, der DRene inngår (som i tema 1).

Anniken Friis.