Noen kommer langveis fra, langveis sjøl i nordnorsk målestokk. Fra Tana i nordøst i Finnmark, til et stykke sør i Trøndelag.

De nærmeste timene skal brukes til «Irsksettersprinten». Det er en uhøytidelig lek som er blitt en morsom tradisjon på det årlige  arrangementet. Før sprinten, kan de som ønsker det prøve å skaffe seg et apportbevis for sine fibeinte.
 

KLAR TIL INNSATS

Alle ser fram til i morgen når hundene skal vises fram for dommer Elisabeth Aune Moseby. Men mange som nå sitter sammen rundt et bord, en grill eller ei bålpanne på den trivelige  Gullesfjord camping er her også for det sosiale. For å treffe gamle venner og kanskje finne noen nye.

Noen er godt kjent med det som venter dem i morgen. Hos andre kribler det av spenning og nervøsitet.

Start nr 0006 i morgen er Hadseløya’s Kompis.  Kompis har rukket å bli knapt 11 måneder gammel. Han skal stille i Juniorklasse hannhund.

DEBUTERER I SELSKAPSLIVET

Verken  Kompis eller hans eier, Odd-Marius Karlsen fra Tromsø har vært med på dette før. Men i morgen skal det altså skje. De skal debutere i selskapslivet. Selskapet er ei spesialutstilling for irske settere. Vertskapet er NISK avdeling 9 Troms og nordre Nordland.

Bare noen få minutter og Odd-Marius er blitt en del av et lystig gjeng med erfarne, for ikke å si garvede, irsksettereiere. De sitter i sola rundt et massivt trebord. Praten går lett. Både sanne historier og direkte løgnaktige skrøner fortelles med glatte ansikter og med krav på troverdighet. Latteren sitter løst.

Når kveldssola forsvinner, og midnattsola blygt skjuler seg bak de høye fjellene i vest, blir lufta kjølig. Det er tid for å sjekke at danseskoene er satt klar. Senga i campingbilen eller i hytta er neste stopp.

SOMMERVÆRET HAR TATT PAUSE

Søndag morgen. Sola skinner, men i sørvest truer mørke skyer på himmelen Det lover ikke spesielt godt. Yr truer med kraftige regnbyger og mye vind om tre timer.

Odd-Marius og Kompis forbereder seg på ringen. Oppdretter til   Kompis,  Royer Andre Larsen er også på plass. Han skal stille egne hunder. Moroklumpene fra kvelden i forveien hadde forstått  at Odd-Marius hadde hull og hvite flekker i sin forberedelse til det som snart skal skje..

HJELP FRA OPPDRETTER

De hadde foreslått at Odd-Marius skulle kontakte oppdretteren til Kompis og be om noen råd før utstillinga skulle starte.

- Jeg forsto hva de mente, og jeg skjønte at jeg kanskje burde ha jobbet mere med saka tidligere, sier Odd-Marius.

- I likhet med det meste som har med hund å gjøre, må man trene og forberede seg godt på den korte tida vi får tildelt i utstillingsringen, erkjenner han.

- Det er bare minutter før dere blir ropt inn i ringen. Hvordan tror du dette kommer til å gå?

- Helt ærlig. Jeg aner ikke, men jeg kan jo håpe på det beste, sier en lettere stresset debutant.

Men Kompis ser ut til å trives.  Han vil vise seg fram i selskapet på beste måte. Hva den kommende selskapsløven ikke er blitt fortalt, er at dommere flest ikke er der for å  «ta» deltakerne. Dommeren bør foruten å vurdere hunden, også hjelpe ekvipasjen, så at den viser seg fram på beste måte.

«SANNHETENS ØYEBLIKK»

Kompis er nummer fire av de fem hannhundene i juniorklassen. Etter noen få minutter i ringen er det hele over for Kompis og Odd-Marius. Kompis forstår nok ikke så mye. Men det gjør Odd-Marius. I kritikken skriver dommer Elisabeth Aune Moseby at:

«Kompis er en ung junior i fin utvikling. Maskulint hode og uttrykk. Tilstrekkelig lengde i hodet. Velansatte ører. Kunne hatt mørkere øyne. Enda noe steil og åpen i front. Enda smal i hele seg. Faller noe i krysset. Sterk overlinje. Tilstrekkelig vinkling bak. Bra farge. Godt hårlag. Trivelig og energisk temperament. Gode poter. Beveger seg enda bundet og sliter med å holde trav. Trenger trening og tid. Vel presentert.  I utmerket kondisjon.
Premie Very good.»

- DETTE GA MERSMAK

Odd-Marius har gjort unna debuten i selskapslivet og bestått med glans. Nervetrådene vises ikke lenger som vibrerende tråder gjennom huden. Pulsen er tilbak til normalen. Humøret er som det skal være, nemlig på topp.

- Fornøyd, Odd-Marius?

- Ja, gjett om. Dette var gøy.  Det har vært timer med en bratt læringskurve. Jeg har forstått at i likhet med alt annet som gjelder hund, må jeg gi Kompis og meg sjøl  utstillingstrening. De korte minuttene, for ikke å si sekundene i ringen gir oss ikke mye slingringsmonn.

- Kanskje blir du og Kompis å se i utstillingsringen flere ganger?

- Det er jeg sikker på at vi blir. En ting er naturligvis at det er interessant å få en faglig vurdering av hundens eksteriør og oppførsel i ringen. Jeg har tross alt en jakthund som skal prestere også rent fysisk. Da må jeg være sikker på at han har en kropp som vil tåle å jobbe på jakt.

Og så begynner jeg så vidt å bli litt kjent med miljøet blant fuglehundfolk. Fra første øyeblikk ble jeg møtt med åpne armer. Jeg ble kjent med folk som ville hjelpe meg og ønsket meg vel. Det sier Odd-Magnus som nettopp har debutert i selskapslivet.

 

PS: Her finner kan du finne alle resultatene fra utstillinga: https://www.dogweb.no/utstilling-resultatvisning/utstilling/230668